Dette kommer frem av en ny studie gjort ved Norsk Havinstitutt (NoHI). Blåhvalår er et kjent fenomen blant havforskere og andre haventusiaster. Fenomenet opptrer normalt med tre til fem års mellomrom, og betegnes som naturlige variasjoner i hvalbestanden.
- Kombinasjonen av en regnfylt sommer i sør og strålende sol i nord, gjør at blåhvaleggene trives veldig godt i det fuktige Atlanterhavet. Vi kan derfor vente oss en kraftig økning i blåhvalbestanden, Sier Hvalborg Valen ved NoHI. - Forholdene slik de er nå, ligger til rette for at vi neste sommer får se det største hvalåret noen sinne.

Naturlige fiender

Det eneste eksisterende bildet av blåhvalsnapperen

En annen grunn til det potensielle blåhvalåret er nedgangen i blåhvalsnapperstammen. Blåhvalsnapperen, som er blåhvalens eneste betydelige naturlige fiende, er avhengig av gode blåhvalår med jevne mellomrom for å kunne opprettholde sin egen bestand.
Nå som det ikke har vært et skikkelig blåhvalår på seks til sju år er blåhvalsnapperstammen betydelig redusert, og kan følgelig ikke holde tilbake oppveksten av blåhvaler.

- Blåhvalsnapperen er en fascinerende fugl, sier ornitolog ved UiB, Dag Haukestø. Uanselig og menneskesky som den er, sørger den likevel for å holde tritt med den parasittiske blåhvalsbestanden. Den har bare blitt sett et knipe ganger av rablende gale sjømenn, og kun ett foto eksisterer, men dette er i gjengjeld klart, fokusert, tatt fra en perfekt vinkel og med bytte i nebbet.

Problemer for nisenæringa

Et så voldsomt blåhvalår skaper problemer for diverse kystnæringer. Nisenæringa, som er den viktigste inntektskilden for mange sjøsamer, er direkte truet av fremveksten av blåhval. Blåhvalen er beryktet for sin evne til å raskt og uten skrupler fortære fisk og blekksprut i hopetall, og det er akkurat fisk og blekksprut nisen helst livnærer seg av.

- Blåhvalen er et veldig stort problem for oss, sier Göran Ljungkvist, sjøsamenes norske ambassadør.
Vi er avhengige av at nisen får spise så mye de vil. Vi blir til med plaga av at blåhvalen av og til tar nise, men det nytter allikevel ikke å få fellingstillatelse på blåhval i norske farvann. Om det hadde vært mulig, skulle vi gjerne ha oppgradert niseutstyret og heller drevet med blåhvalsdrift, men de fleste sjøsamer har ikke råd til slikt. I tillegg er nisedrift en stolt kulturtradisjon som vi sjøsamer vil beholde; havet blir ikke det samme uten en sjøsame som driver en niseflokk fra en vannskuter. Du kan ikke fange blåhval med lasso!

Nye snapperreir

Heldigvis for både nisedrivere og alle andre, måler NoHI og andre forskningsinstitutter en økning i hekkinga til blåhvalsnappere langs hele norskekysten. I tillegg er det observert flere nye reir rundt Trondheimsfjorden. Dette anses av forskere å være et klart tegn på at blåhvalsnapperne vil være i stand til å begrense blåhvalbestanden noe, og selv om 2008 mest sannsynlig blir et blåhvalår uten like, vil bestanden etter hovedsesongen mai-august med blåhvalsnappernes hjelp forhåpentligvis gå tilbake til det normale.

uegnet.net - 24.09.07

En stortingskomité foreslår å bruke genteknologi til å lage dinosaurer for å få fart i norsk turisme. - Interessant, men hvorfor ikke heller gjenopplive Nansen, kommenterer marinbiolog Per Fiskvåg.

Etter synkende inntekter fra turisme, har Norsk Regjeringsutnevnt Turistkommisjon (NRT) valgt å studere drastiske tiltak for å gjøre Norge mer attraktivt å besøke. Blant forslagene finner vi blant annet nye fornøyelsesparker, bygging av enorme glassmonolitter i Finnmark og utstyr som kan gjøre det mulig for bobiler å ta toget. Allikevel er det ett forslag som virkelig har fått vind i seilene på Stortinget – Unni Lacerta Hansen ønsker å bringe til live disse gigantiske øglene som opprinnelig døde ut for 65 millioner år siden.

- Vi hadde en idémyldring hvor mange ideer ble lagt frem. Når valget falt på dinosaurer, var det blant annet på grunn av at de er eksotiske og passer godt til det norske naturlandskapet. Det eneste som er mer majestetisk enn Prekestolen, vil være Prekestolen med pterodaktyler som sirkler rundt over avgrunnen, sier Lacerta Hansen.

Angivelig er idéen først og fremst motivert av å gi Norge et nytt image. Mens bokfenomenet Harry Potter har tatt Europa med storm, har vi i følge henne som turistnasjon enda til gode å kapitalisere på denne bølgen. - Alt som involverer magi, øgler og ungdommer med en spesiell skjebne er i vinden for tiden. Det ville være dumt av Norge å ikke gripe denne anledningen til å kapre en del av Harry Potter-fansen som drar på ferie hvert år, i tillegg til de millioner av menneskene som interesserer seg for disse fantastiske dyrene, fremholder Lacerta Hansen.

Det er også en snakk om en bokserie om Sigurd Dinorytter som skal brukes for å promotere reptilene fra nord. I følge Lacerta Hansen, som for øvrig ikke selv har lest Harry Potter-bøkene, jobbes det iherdig for å ha materiellet klart når planen godkjennes og penger budsjetteres.

Ikke farlige

Temaet har tidligere vært tatt opp i blant annet Michael Crichtons bok Jurassic Park, som senere ble film. I boken løper dinosaurene løpsk og skader mange mennesker. I følge Lacerta Hansen er dette en høyst fiktiv situasjon.

 – Altså. Den filmen er fiksjon og det at dinosaurene løper løpsk er et dramatisk virkemiddel. På samme måte som at filmen Titanic ikke bør skremme noen fra å reise med dampskip, så bør ikke Jurassic Park skremme noen fra å omgås dinosaurer. Som Titanic er det et fiksjonsverk som tilfeldigvis ligger tett opp til virkeligheten (Titanic handlet om en båt, et fartøy som fremdeles er i bruk i transportindustrien i dag – Red. Adm.) og det er både absurd og antidemokratisk å bruke en film som et argument mot et tiltak mot en sviktende økonomi, sier en tydelig oppildnet Hansen.

Ikke gratis

Det finnes ingen gratis lunsj, sies det av økonomer, men i dette tilfellet er spørsmålet heller om dinosaurer er gratis. I følge rapporten fra NRT vil dinosaurprosjektet koste oppimot 40 milliarder kroner og vil ta nesten ti år fra påbegynnelse til de første brontosaurusene vandrer rundt i Vigelandsparken. Det poengteres samtidig at dette kun er en liten andel av oljefondet på 1500 milliarder kroner og at pengene fort vil tjenes inn igjen når turismen tar seg opp igjen. Rapporten vektlegger at Norge vil bli det eneste landet med dinosaurer og at olje i prinsippet er dinosaurer som har dødd for flere millioner år siden. Dermed kan man hvis det blir problemer enkelt konvertere dinosaurene til olje og de kan sprøytes rett inn i økonomien igjen.

- Bruksområdene for en dinosaurbestand er endeløse. Norsk matkost vil revolusjoneres av de nye råvarene, turismen kommer til å blomstre og fedmeproblemet vil effektivt løses ved at overvektige barn vil fortæres av dinosaurer. Det er på tide at vi griper til handling framfor endesløse reformer. Norsk fauna er rett og slett blitt steil og fanger ikke lenger det store publikum slik den engang gjorde, sier for tiden arbeidssøkende marinbiolog Per Fiskvåg. Det er en fantastisk interessant idé, men jeg tror også Nansen fortjener en ny sjanse på livet like mye som skrekkøglene hvis vi først gjenoppliver avdøde arter og individer, kommenterer Fiskvåg før han hurtig legger til at det selvsagt er etiske retningslinjer i forhold til å klone avdøde polfarere.

Grunnloven kan skape problemer

Allikevel er det ett stort hinder som står i veien for Turistkommisjonens og Unni Lacerta Hansens forslag hvis det blir tatt opp til Stortingsbehandling høsten 2007: Grunnloven har en paragraf som i følge jurister kan tolkes dit hen at den forbyr bruk av genteknologi til å lage dinosaurer. Paragraf 39 i grunnloven, tillegg 3 lyder ”I det Norske Riget skal det ikke under nogen omstendelighet eksistere gigantiske kaldblodige skabninger på over to hundrede centimeter i lengde (...) det Norske Riget skal heller ikke uden skriftlig tilladelse fra Gud lage slike gigantiske skabninger”. Hvis denne paragrafen tolkes slik Uegnets jusskyndige mener den skal tolkes, vil det antakelig medføre at en eventuell dinosaurproduksjon vil utsettes på ubestemt tid til neste gang grunnloven endres.

uegnet.net - 19.04.07