Trygve Fjellbakkmoen lanserte i går FrPs nye kulturvisjon: Fullstendig fjerning av all statsstøtte innen 2015 etterfulgt av en stadig tyngre beskatning på alle kulturtilbud frem til 2046.

- Vi har et problem i dag, sier Fjellbakkmoen. - Det er for lett å drive med ikke-profittrettet kunst og kultur. Hvem som helst som mener de har en artistisk visjon eller et budskap å komme med kan reise rundt og brette seg ut for alle og enhver!

Fjellbakkmoen mener beskatning av ikke-profittrettet kunst og kultur vil vi få en slutt på sutreholdningen som i dag preger kultur-Norge. Det vil samtidig oppfordre kunstnere og kulturpersonligheter til å føye seg etter markedskreftene, framfor å stå med lua i hånden og sutre.

Fremføringsavgift

Fjellbakkmoen la igår frem en plan på beskattning og bemomsning av alle offentlige fremførelser og visninger av kultur. Dette mener han må til for å øke verdiskapningen i Norge.

- Kultur tar fokuset vekk fra verdiskapning. Tenk på all arbeidskraften som blir distrahert av musikk på iPod, unødige utsmykninger i offentlige bygg og irriterende frivillige musikklag, og tenk på alt det nyttige de som lager denne støykulturen kunne gjort!

FRPs visjon for kulturlivet

Grunnsteinen i denne nye kulturvisjonen er fremføringsavgiften. Om FrP får sin visjon satt ut i live, vil enhver fremføring, det være seg korpskonserter eller diktopplesninger, føre med seg en statlig avgift. Denne avgiften vil i følge Fjellbakkmoen få en eksponentiell utvikling over tid.

- Dette vil føre til at ønsket om å drive med kunst og kultur vil få en kraftig tilbakevekst, og kun de som fremfører det mest folkelige vil være igjen. Slik vil vi både fjerne syteholdningene i kultur-Norge og utgiftene staten har. Vi vil samtidig stå igjen med de beste, mest folkevennlige artistene.

Samarbeid med næringslivet

Fjellbakkmoen gjør det klart at FrP vil oppfordre det frie marked til å overta den støttende rollen staten nå har for de kulturtilbud som i seg selv ikke tjener de store summene.

- Vi åpner for, og oppfordrer til, at markedskreftene her trår til og trekker kulturpersonlighetene til sitt bryst. Det er utenfor enhver tvil at det frie marked er den mest demokratiske instansen som finnes. Om et kulturtilbud er bra, vil folk ønske å bruke penger på det, og slik holde det i live. Dette vil de store firmaene legge merke til, og jeg ser frem til den dagen da alle firmaer med respekt for seg selv vil ha et barnekorps knyttet til sitt frimanavn.

Folk må ta i et tak!

Holdningene slik de er nå mener Fjellbakkmoen er uakseptable.

- Vi må snarest se til å endre retningen kultur-Norge tar. Folk må ta i et tak! Slik holdningene er nå blir aldri noe gjort på kulturfronten. Se på de private scenene. Der tar alle i et tak og får med seg næringslivet på spleiselag, og alle er ikke en gang fagorganiserte! Om bare kulturen hadde vært markedsdrevet ville Norge i dag ha vært i verdensteten når det gjelder kultur. Den syteholdningen som preger denne delen av samfunnet kunne vært byttet ut med en stå på-vilje og en oppfinnsomhet du ikke finner i dag.

- Jeg kan ikke huske sist gang jeg var vitne til noe virkelig nyskapende på kultursida, avslutter Fjellbakkmoen, før han haster seg å legge til at den siste utgivelsen til DDE var et friskt pust i den ellers triste kulturhverdagen i landet.

Synes du dette var ille? Se her: Frp-styre tragisk for norske teatre

uegnet.net - 14.04.07

Nyere forskning viser at en overskrift med store nok typer plassert på lett synlige steder blir lest av 96,3% av lesekyndige.

Dette kommer fram av en forskningsrapport lagt fram av Norsk Mediainstitutt.

- Dette bekrefter en mistanke vi har hatt i mange år, sier Jonas Bøsund ved Norsk Mediainstitutt. - Dette burde legge død påstandene fra Norsk Institutt for Media, som i alle år har sagt at det er bildene som tiltrekker seg mest oppmerksomhet.

Norsk Mediainstitutt har kommet frem til en klar sammenheng mellom blikkfangsverdien i en overskrift og skriftstørrelsen gjennom grundige undersøkelser i store grupper. Spesielle ord i overskriftene hjelper også til å trekke oppmerksomhet. Bøsund trekker her frem "mord", "krig", "terror", "sex", "du" og "kjøpsloven" som særlig oppmerksomhetsvinnende ord.

Kognitiv variasjon

Forskjellige statistiske utvalg viser forskjellige resultat. Bruk av for store typer fører til en nedgang av eksponeringsgraden, men bare i ekstreme tilfeller. Typer med høyde som overstiger avstanden til leser minsker oppmerksomhetsfangstgraden drastisk. Dette gjelder dog ikke i krigstilfeller, hvor såkalte krigstyper kan være så store som 700pt.

- Krig er et generelt unntakstilfelle, sier Bøsund. - I krig kan spesielle bilder til tider trekke mer oppmerksomhet enn en vanlig overskrift ville gjøre. Dette gjør igjen at man kan øke størrelsen på overskriftene. Undersøkelser har blitt gjort der hele avisstørrelsen har blitt økt for å kompensere for dette, og man så ingen nedgang i oppmerksomhetsverdien i dette (i forhold til den økonomiske fortjenesten, red. anm.) før avissidene overskred et areal på omtrent 23,5 kvadratmeter.

Gjelder ikke på internett

Når det gjelder nettaviser, er historien en annen. Her viser det seg at bilder med bredde på mellom 75 og 90 prosent av totalbredden er det som tiltrekker mest oppmerksomhet.

- De store nettavisene har utnyttet seg av dette i lengre tid, sier Bøsund. - Dessverre tror de dette også gjelder store skrifttyper. I følge undersøkelsene våre er disse bare effektive på avstand; i vanlig avisformat har store typer størst oppmerksomhetsverdi ved en avstand på mellom to og fem meter. Få har den nødvendige avstanden til skjermen som skal til for at overskriftsstørrelsen skal få ønsket effekt.

Avanserte undersøkelser

Undersøkelsen har tatt for seg landets største papiraviser og baserer seg på avanserte undersøkelser med et bredt utvalg forsøkspersoner. Forsøkspersonene ble eksponert for forskjellige avissider og forsider mens øyebevegelsene ble fulgt. Hjerneaktiviteten ble også overvåket.

- Vi har vært påpasselige med å følge alle retningslinjer for å få frem et mest mulig virkelighetsnært resultat, sier Bøsund. - Som medieforskere er overskrifters innvirkning på folk veldig viktig for oss i Norsk Medieinstitutt, og jeg kan garantere at vi har tatt alle forhåndsregler som kan taes i slike sammenhenger.

Skeptikere skeptiske

Bjarnar Håkestad i Norges Skeptikerforbund er skeptisk til denne forskningen. - Det er noe muffens i mosen med denne forskningen. Norsk Medieinstitutt har i dette tilfellet lagt fram alt for mange bevis for påstandene sine. Det er deres oppgave å bevise at bevisene er bevist før det er noe som helst hold i påstandene.

Uegnet.net vil følge denne saken nøye.

uegnet.net - 07.04.07