<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-15"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	>

<channel>
	<title>uegnet.net</title>
	<atom:link href="http://www.uegnet.net/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.uegnet.net</link>
	<description>satirisk nettavis og forum</description>
	<pubDate>Wed, 03 Sep 2008 16:57:45 +0000</pubDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.6.1</generator>
	<language>en</language>
			<item>
		<title>uegnet.net oppe etter ukes nedetid</title>
		<link>http://www.uegnet.net/07/2008/uegnetnet-oppe-etter-ukes-nedetid/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/07/2008/uegnetnet-oppe-etter-ukes-nedetid/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 27 Jul 2008 20:35:41 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Meta]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=152</guid>
		<description><![CDATA[uegnet.net forsvant fra sin alltid vaktsomme tilstedev&#230;relse p&#229; internettet s&#248;ndag kveld p&#229; uforklarlig vis. Sidene dukket i kveld opp p&#229; nettet igjen etter &#229; ha v&#230;rt nede i en hel uke. Redaksjonen er helt i det bl&#229; p&#229; hvordan noe s&#229;nt kan ha skjedd, men de utelukker ikke at det har noe med fellesferien &#229;&#160;gj&#248;re.
- [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><em>uegnet.net forsvant fra sin alltid vaktsomme tilstedev&aelig;relse p&aring; internettet s&oslash;ndag kveld p&aring; uforklarlig vis. Sidene dukket i kveld opp p&aring; nettet igjen etter &aring; ha v&aelig;rt nede i en hel uke. Redaksjonen er helt i det bl&aring; p&aring; hvordan noe s&aring;nt kan ha skjedd, men de utelukker ikke at det har noe med fellesferien &aring;&nbsp;gj&oslash;re.</em></p>
<p>- Fellesferien er som kjent over i kveld, og det kan jo tenkes at de slitne serverene v&aring;re rett og slett m&aring;tte ta seg en ukes ferie etter all den tunge aktiviteten det siste &aring;ret, sier Redakt&oslash;r Skaugen til v&aring;r&nbsp;metakorrespondent.</p>
<p>Forumadministrator Aseptisk utfyller denne mistanken i en samtale p&aring; IRC-rommet #uegnet@irc.homelien.no: - Vi hadde litt oppstartsproblemer p&aring; forumet da det hele starta, blandt annet denne loggen: <a href="http://www.uegnet.net/forum/showthread.php?t=20">http://www.uegnet.net/forum/showthread.php?t=20</a>. Forumet har v&aelig;rt greit &aring; ha med &aring; gj&oslash;re siden det, men vi skal ikke se bort i fra at forumet s&aring; sitt snitt til &aring; ta med seg avisa p&aring; tur n&aring; i&nbsp;fellesferien.</p>
<h3>Nettside-spa</h3>
<p>En faktura som har kommet redaksjonen i hende underbygger denne p&aring;standen. Fakturaen, p&aring;lydende 680,23 kr, kommer fra et nettside-spa i en sm&aring;by i USA. Blant utgiftene som utgj&oslash;r dette bel&oslash;pet finner&nbsp;vi:</p>
<p><strong>Nytt p&aring;&nbsp;forumet</strong></p>
<ul>
<li>Ny&nbsp;brukerprofil</li>
<li>Nytt&nbsp;design</li>
<li>Man kan plusse folk, gi kudos til enkeltposter man liker veldig&nbsp;godt</li>
<li>Gjestebok i&nbsp;profilen</li>
<li>Personlige bildealbum i&nbsp;profilen</li>
</ul>
<p><strong>Nytt p&aring;&nbsp;avisen</strong></p>
<ul>
<li>Nytt&nbsp;design</li>
<li>Ny&nbsp;logo</li>
<li>Ny CMS i form av&nbsp;WordPress</li>
</ul>
<p>Robert Chu er ordf&oslash;rer i Badger Creek, en s&oslash;vnig sm&aring;by i delstaten Texas. Han er ogs&aring; eier av den lokale Nettside-SPAen Re-SPA-Tex, og bekrefter at en nettavis og et forum har sjekket ut for ikke s&aring; lenge siden. -Men jeg kan dessverre ikke gi deg noen navn, sier han til v&aring;r utskremte medarbeider Vimsmannen. -Vi har stor respekt for v&aring;re gjesters privatliv. Re-SPA-Tex ble startet opp for ikke lenge siden for &aring; skaffe nye inntekter til byen som ble hardt rammet av boligl&aring;nskrisen i USA. Den har vist seg &aring; fylle en nisje, og nettsider fra hele verden kommer n&aring; for &aring; bli dullet med. Dette har skapt ringvirkninger, og folk flytter n&aring; inn i de tvangsauksjonerte husene. - Ethvert nettsted har godt av litt kvalitetstid en gang iblant, sier Chu, som legger til at &oslash;stlig programmeringsfilosofi har spilt en viktig rolle i utviklingen av konseptet. - Her kan nettstedene bo p&aring; det Feng Shui-innredete netthotellet, mens de f&aring;r en unik behandling som stimulerer CSS-chakraene. Vi har dessuten ansatt en daglig leder med PhD i PHP, som s&oslash;rger for at hver enkelt gjest f&aring;r individuelt tilpasset&nbsp;koding.</p>
<h3>Kj&aelig;rlighet i&nbsp;luften?</h3>
<p>uegnet.nets sladderkorrespondent trenger seg ogs&aring; inn p&aring; redaksjonsm&oslash;tet for &aring; meddele at forumdelen og avisdelen av nettsiden v&aring;r har innledet et heftig forhold. Under spa-oppholdet har WordPress gjort seg helt &aring;pen for vBulletin slik at de ikke holder noe hemmelig for hverandre lenger. - Her blir det nok snart rekkeserver, stasjonsdatabase, 2,5 subdomener og felles brukermasse, sier sladderkorrespondenten&nbsp;v&aring;r.</p>
<p>- Som om ikke det var nok ryktes det ogs&aring; om at nettsiden har f&aring;tt med seg en blindpassasjer fra spa-oppholdet i form av Bestemor Isabelle. Ingen ba henne om det, men hun har allerede begynt med &aring; lufte sine innestengte meninger i noe som ser ut til &aring; bli en fast spalte, avslutter&nbsp;sladderkorrespondenten.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/07/2008/uegnetnet-oppe-etter-ukes-nedetid/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Slik unng&#229;r DU bl&#229;hval</title>
		<link>http://www.uegnet.net/11/2007/slik-unngar-du-blahval/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/11/2007/slik-unngar-du-blahval/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 23 Nov 2007 17:39:45 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=125</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>Uegnet.net-redaksjonen stiller til r&#229;dighet noen raske, enkle tips til hvordan du kan unng&#229; det meste av bl&#229;hval, og hva du b&#248;r gj&#248;re om du skulle v&#230;re uheldig.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Etter advarselen om at neste &aring;r blir det st&oslash;rste bl&aring;vhal&aring;ret noen sinne, har redaksjonen samlet sammen den beste ekspertisen i landet p&aring; bl&aring;hvalplager og bedt dem komme med sine&nbsp;tips.</p>
<h3>Hold hvalen&nbsp;unna</h3>
<ul>
<li>Unng&aring; m&oslash;rke kl&aelig;r! <br />Hvaler er kjent for &aring; tiltrekkes m&oslash;rket (det er derfor de trives p&aring; dypt vann). Hvalen b&aring;de jakter og man&oslash;vrerer ved hjelp av m&oslash;rke objekter. Om den ser noe m&oslash;rkt som beveger seg lar den ikke sp&oslash;rre to ganger f&oslash;r den biter seg&nbsp;fast.</li>
<li>Bruk hvalolje<br />Bl&aring;hvalen er kanskje den hvalen som har minst gripeevne i munnen, og lukter friksjon p&aring; flere kilometers avstand. Hvis man sm&oslash;rer seg godt inn med hvalolje som er laget spesielt for at bl&aring;hval ikke skal f&aring; tak, er sjansen for at den biter i det hele tatt&nbsp;minimal.</li>
<li>Hold deg p&aring; det t&oslash;rre<br />Bl&aring;hvaler trives best i n&aelig;rheten av store, &aring;pne vann, men kan ogs&aring; finne p&aring; &aring; legge egg i myrer. I et s&aring; voldsomt bl&aring;hval&aring;r som neste &aring;r er sp&aring;dd til &aring; bli, er det lurest &aring; holde seg unna v&aring;tmark om man ikke har en NoHi-godkjent&nbsp;hvalolje.</li>
<li>Tenn dem hvis De har dem<br />Bl&aring;hvaler er kjent for &aring; holde seg unna r&oslash;yk fra sigaretter. Andreh&aring;ndsr&oslash;yking hos bl&aring;hvaler f&oslash;rer beviselig til sengev&aelig;ting og&nbsp;&aring;nden&oslash;d.</li>
<li>Sett opp bl&aring;hvalsnetting om bl&aring;hvalfaren er stor<br />Grovmasket bl&aring;hvalsnetting har vist seg veldig effektiv i de verste bl&aring;hvalomr&aring;dene. En bl&aring;hvals estetiske sans vil hindre den i s&aring; mye som &aring; se i retning av nettingen, uansett om det ligger en stor hvalbiff, bl&aring;hvalens livrett, p&aring; den andre siden av nettingen. I fors&oslash;k der bl&aring;hvalsnetting blir senket ned i vannet p&aring; alle sider av hvalen vil 95% av bl&aring;hvaler lukke &oslash;ynene, holde seg for &oslash;rene og synge "LA LA LA LA LA" h&oslash;yt p&aring;&nbsp;hvalsk.</li>
<li>G&aring; jevnlig turer i fj&oslash;ra for &aring; plukke bl&aring;hval. Hvalen kan enkelt tas av dage ved &aring; putte den i en b&oslash;tte med&nbsp;ferskvann.</li>
<li>Spill h&oslash;y Fartein Valen-musikk. Bl&aring;hvalen misliker sterkt denne h-l&oslash;se musikken. Overtonene som skapes av den dissonerende polyfonien interfererer med bl&aring;hvalens egene stemmeleie, slik at de ikke kan koordinere angrep mot&nbsp;deg.</li>
</ul>
<h3>N&aring;r hvalen&nbsp;biter</h3>
<p>Om du til tross for &aring; f&oslash;lge disse r&aring;dene f&aring;r en f&oslash;lelse av at en bl&aring;hval p&aring; 150 tonn har bitt seg fast i deg, er det viktigste du kan gj&oslash;re &aring; se etter. Det er ikke spesielt vanskelig &aring; oppdage en bl&aring;hval som har bitt seg fast i leggen din om du vet hva du ser etter. Dersom det viser seg at det ikke bare var en f&oslash;lelse, men en hel hval, er det viktig &aring; f&oslash;lge f&oslash;lgende&nbsp;regle.</p>
<ul>
<li>H - Hold deg rolig. Det er viktig at du ikke f&aring;r panikk eller pr&oslash;ver &aring; riste av deg hvalen. Dette f&oslash;rer bare til att den fester seg bedre&nbsp;fast.</li>
<li>V - Vit hva du holder p&aring; med. Om du ikke har peil p&aring; hva du driver med, f&aring; noen som vet det til &aring; hjelpe&nbsp;deg.</li>
<li>A - Alkohol. Halvparten i deg, halvparten p&aring; hvalen. Dette d&oslash;yver smertene ved fjerning av hvalen og gir deg en illusjon av &aring; l&oslash;sne taket hvalen har i leggen&nbsp;din.</li>
<li>L - Lys eller Lommelykt. Finn en sterk lyskilde. Hvalen tiltrekkes av m&oslash;rke, og lys f&aring;r hvalen til &aring; kjempe mindre aktivt for &aring; holde fast i leggen&nbsp;din.</li>
<li>B - Brekk. Fors&oslash;k &aring; brekke av s&aring; mye som mulig av hvalen f&oslash;r du&nbsp;fortsetter.</li>
<li>I - Ild. Det er her arbeidet med &aring; fjerne hvalen virkelig begynner. Sett fyr p&aring; det som er igjen av hvalen p&aring; leggen din, og husk &aring; slukke flammene f&oslash;r leggen din tar&nbsp;fyr.</li>
<li>T - Trekk. Trekk restene av hvalen ut av leggen din. Hvis du har brent bort hvalen p&aring; riktig m&aring;te skal dette v&aelig;re en relativt enkel oppgave, men ikke mindre viktig av den grunn. Hvalen er b&aelig;rer av mange kjente sykdommer, og jo lengre hvalbitene sitter fast i leggen din, jo st&oslash;rre sjanse for &aring; bli&nbsp;smittet.</li>
<li>T - Ta kontakt med lege. Det er viktig at du blir vaksinert mot diverse hvalb&aelig;rte sykdommer som hval-getskvaler, hval-ker, hval-setakt og krillinfeksjon, uansett om du har fjernet alt av hvalen eller&nbsp;ikke.</li>
</ul>
<p>Det er viktig &aring; reagere raskt n&aring;r hvalen biter. Om du lar en bl&aring;hval suge blod uforstyrret ut av leggen din, vil du snart merke det p&aring; m&aring;ten du besvimer og d&oslash;r av blodmangel. Konklusjonen er at det er bedre &aring; sjekke en gang for mye enn en gang for lite, og det koster deg lite &aring; brette opp buksebenet og se etter om du har en hval&nbsp;der.</p>
<h3>Kjerringr&aring;d fra Stor&oslash;yri ved Langvatnet i&nbsp;Jotunheimen</h3>
<p>Vi stiller i tillegg til r&aring;dighet et knipe kjerringr&aring;d fra Stor&oslash;yri ved Langvatnet i Jotunheimen. Disse har ingen rot i virkeligheten, men placeboeffekten burde v&aelig;re stor nok til &aring; reversere selv de verste bl&aring;hvalrelaterte&nbsp;plager.</p>
<ul>
<li>Hvalvorter<br />Effektiv hvalvortemedisin f&aring;r du ved &aring; pensle p&aring; r&aring;ttent erte- vann. Legg erter i bl&oslash;t i lunkent vann til vannet r&aring;tner. Denne illeluktende v&aelig;sken sm&oslash;res s&aring; p&aring; hvalvortene flere ganger daglig (bruk en Q- tip). Det r&aring;tne erte- vannet b&oslash;r oppbevares p&aring; flaske med skrukork. Da unng&aring;r du at den d&aring;rlige lukten sprer seg til&nbsp;rommet.</li>
<li>Bl&aring;syke<br />1 glass appelsinjuice<br />1 ts pepper<br />1 ts Salt<br />3 fedd presset hvitl&oslash;k og tilsvarende mengde<br />reven fersk ingef&aelig;rrot, hver morgen og&nbsp;kveld</li>
<li>Hval&aring;nde<br />Mot hval&aring;nde anbefales det &aring; tygge p&aring; friske blad av mynte eller persille. Det hjelper ogs&aring; &aring; tygge p&aring; friske eller t&oslash;rkede fr&oslash; fra spisskummen, karve, fennikel, l&oslash;pstikke eller&nbsp;bukkehornskl&oslash;ver.</li>
<li>Fj&aelig;rning av hvalspytt p&aring; t&oslash;y<br />Hvalbitt kan gi stygge hvalspyttflekker p&aring; t&oslash;yet.<br />Legg flere lag med t&oslash;rkepapir under og over spyttlekken. Stryk med et varmt strykjern over papiret. Spyttet vil n&aring; smelte og bli trekt inn i&nbsp;papiret.</li>
<li>Tannverk<br />Etter et godt hvalbitt kan man oppleve tannverk, dette lindres ved &aring; gni tannkj&oslash;ttet med eterisk olje fra nellik (Det anbefales likevel &aring; g&aring; til&nbsp;tannlegen...)</li>
<li>Bl&aring;hval-te<br />Varm bl&aring;hval-te er beroligende, kald bl&aring;hvalte er&nbsp;oppkvikkende.</li>
</ul>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;23.11.07</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/11/2007/slik-unngar-du-blahval/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Bl&#229;hvalene kommer</title>
		<link>http://www.uegnet.net/07/2007/blahvalene-kommer/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/07/2007/blahvalene-kommer/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 29 Jul 2007 15:06:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Hovedsaker]]></category>

		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=112</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>2008 ser ut til &#229; bli det verste bl&#229;hval&#229;ret i manns minne.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><em>2008 ser ut til &aring; bli det verste bl&aring;hval&aring;ret i manns&nbsp;minne.</em></p>
<p>Dette kommer frem av en ny studie gjort ved Norsk Havinstitutt (NoHI). Bl&aring;hval&aring;r er et kjent fenomen blant havforskere og andre haventusiaster. Fenomenet opptrer normalt med tre til fem &aring;rs mellomrom, og betegnes som naturlige variasjoner i hvalbestanden.<br />- Kombinasjonen av en regnfylt sommer i s&oslash;r og str&aring;lende sol i nord, gj&oslash;r at bl&aring;hvaleggene trives veldig godt i det fuktige Atlanterhavet. Vi kan derfor vente oss en kraftig &oslash;kning i bl&aring;hvalbestanden, Sier Hvalborg Valen ved NoHI. - Forholdene slik de er n&aring;, ligger til rette for at vi neste sommer f&aring;r se det st&oslash;rste hval&aring;ret noen&nbsp;sinne.</p>
<h3>Naturlige&nbsp;fiender</h3>
<div style="float: right; width: 330px; text-align: center; border: 1px solid #000000;"><a href="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/hvalsnapper_stor.png"><img class="aligncenter size-medium wp-image-113" title="hvalsnapper_stor" src="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/hvalsnapper_stor-300x293.png" alt="" width="300" height="293" /></a><br /> Det eneste eksisterende bildet av bl&aring;hvalsnapperen</div>
<p>En annen grunn til det potensielle bl&aring;hval&aring;ret er nedgangen i bl&aring;hvalsnapperstammen. Bl&aring;hvalsnapperen, som er bl&aring;hvalens eneste betydelige naturlige fiende, er avhengig av gode bl&aring;hval&aring;r med jevne mellomrom for &aring; kunne opprettholde sin egen bestand.<br />N&aring; som det ikke har v&aelig;rt et skikkelig bl&aring;hval&aring;r p&aring; seks til sju &aring;r er bl&aring;hvalsnapperstammen betydelig redusert, og kan f&oslash;lgelig ikke holde tilbake oppveksten av&nbsp;bl&aring;hvaler.</p>
<p>- Bl&aring;hvalsnapperen er en fascinerende fugl, sier ornitolog ved UiB, Dag Haukest&oslash;. Uanselig og menneskesky som den er, s&oslash;rger den likevel for &aring; holde tritt med den parasittiske bl&aring;hvalsbestanden. Den har bare blitt sett et knipe ganger av rablende gale sj&oslash;menn, og kun ett foto eksisterer, men dette er i gjengjeld klart, fokusert, tatt fra en perfekt vinkel og med bytte i&nbsp;nebbet.</p>
<h3>Problemer for&nbsp;nisen&aelig;ringa</h3>
<p>Et s&aring; voldsomt bl&aring;hval&aring;r skaper problemer for diverse kystn&aelig;ringer. Nisen&aelig;ringa, som er den viktigste inntektskilden for mange sj&oslash;samer, er direkte truet av fremveksten av bl&aring;hval. Bl&aring;hvalen er beryktet for sin evne til &aring; raskt og uten skrupler fort&aelig;re fisk og blekksprut i hopetall, og det er akkurat fisk og blekksprut nisen helst livn&aelig;rer seg&nbsp;av.</p>
<p>- Bl&aring;hvalen er et veldig stort problem for oss, sier G&ouml;ran Ljungkvist, sj&oslash;samenes norske ambassad&oslash;r.<br />Vi er avhengige av at nisen f&aring;r spise s&aring; mye de vil. Vi blir til med plaga av at bl&aring;hvalen av og til tar nise, men det nytter allikevel ikke &aring; f&aring; fellingstillatelse p&aring; bl&aring;hval i norske farvann. Om det hadde v&aelig;rt mulig, skulle vi gjerne ha oppgradert niseutstyret og heller drevet med bl&aring;hvalsdrift, men de fleste sj&oslash;samer har ikke r&aring;d til slikt. I tillegg er nisedrift en stolt kulturtradisjon som vi sj&oslash;samer vil beholde; havet blir ikke det samme uten en sj&oslash;same som driver en niseflokk fra en vannskuter. Du kan ikke fange bl&aring;hval med&nbsp;lasso!</p>
<h3>Nye&nbsp;snapperreir</h3>
<p>Heldigvis for b&aring;de nisedrivere og alle andre, m&aring;ler NoHI og andre forskningsinstitutter en &oslash;kning i hekkinga til bl&aring;hvalsnappere langs hele norskekysten. I tillegg er det observert flere nye reir rundt Trondheimsfjorden. Dette anses av forskere &aring; v&aelig;re et klart tegn p&aring; at bl&aring;hvalsnapperne vil v&aelig;re i stand til &aring; begrense bl&aring;hvalbestanden noe, og selv om 2008 mest sannsynlig blir et bl&aring;hval&aring;r uten like, vil bestanden etter hovedsesongen mai-august med bl&aring;hvalsnappernes hjelp forh&aring;pentligvis g&aring; tilbake til det&nbsp;normale.</p>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;24.09.07</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/07/2007/blahvalene-kommer/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Stasjonene skal hete StatoilHydro-HydroTexaco</title>
		<link>http://www.uegnet.net/05/2007/stasjonene-skal-hete-statoilhydro-hydrotexaco/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/05/2007/stasjonene-skal-hete-statoilhydro-hydrotexaco/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 18 May 2007 12:55:50 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=102</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>Som et resultat av fusjonen mellom Statoil og Hydro, blir alle Statoil- og HydroTexacostasjoner sl&#38;aring;tt sammen.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p><a href="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/styx.png"><img class="alignnone size-full wp-image-58" title="styx" src="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/styx.png" alt="" width="385" height="150" /></a></p>
<p><em>Som et resultat av fusjonen mellom Statoil og Hydro, blir alle Statoil- og HydroTexacostasjoner sl&aring;tt&nbsp;sammen.</em></p>
<p>Dette melder Senior Information Consultant i StatoilHydro, Kjell-Even Vikingstad Dr&aring;pen. Alle bensinstasjonene til Statoil og HydroTexaco skal f&aring; et nytt utseende og logo som reflekterer det nye&nbsp;navnet.</p>
<p>- Dette er et navn vi har tenkt p&aring; lenge, og vi er sv&aelig;rt forn&oslash;yde med resultatet, sier Vikingstad Dr&aring;pen. Det var store merkevarer som stod p&aring; spill, s&aring; vi fant det fornuftig &aring; inkludere alle tidligere og n&aring;v&aelig;rende navn i det nye&nbsp;navnet.</p>
<h3>Ikke&nbsp;&aring;penbart</h3>
<p>Et annet forslag var &aring; bygge videre p&aring; navnet til HydroTexaco, YX, ved &aring; f&oslash;ye til St fra Statoil. Navnet ville da blitt "StYX", men da klaget Hydro og Texaco p&aring; at de bare fikk &eacute;n bokstav hver, mot Statoils&nbsp;to.</p>
<p>- Det n&aring;v&aelig;rende navnet til HydroTexaco, YX, var det heller ingen andre enn bedriftsorganisasjonen som brukte, f&oslash;yer Vikingstad Dr&aring;pen til. Klager om at det nye navnet er for langt faller derfor p&aring; sin egen urimelighet. Korte navn er oppskrytt! Han avviser samtidig at dette var et &aring;penbart valg. - Vi har investert betydelige summer i diverse konsulenter, og de har alle kommet fram til&nbsp;StatoilHydroHydroTexaco.</p>
<h3>Samarbeid i&nbsp;USA</h3>
<p>Selv om det nye navnet n&aring; er klart, f&aring;r ikke navnekonsulentene hvile p&aring; laurb&aelig;rene. Forrige uke lanserte StatoilHydro sin plan for hvordan de skulle f&aring; innpass i bensinmarkedet i USA. Denne planen inneb&aelig;rer et samarbeid med oljegiganten ExxonMobil. For &aring; gjenspeile samarbeidet skal bensinstasjonene til ExxonMobil endre&nbsp;navn.</p>
<p>- Vi er i full gang med forhandlingene med ExxonMobil. Samarbeidsavtalen er klar, men vi st&aring;r fast i forhandlingene om det nye navnet. Det eneste aktuelle forslaget som har kommet hittil er ExxonMobilStatoilHydroHydroTexaco. Av andre forslag kom det ogs&aring; opp "EMoStYX", men det f&aring;r da v&aelig;re m&aring;te p&aring;! sier&nbsp;Dr&aring;pen.</p>
<p>- Det er ikke til &aring; komme bort fra at det er visse kulturforskjeller mellom USA og Norge n&aring;r det kommer til navnsetting, sier Cat Chaeng, forhandlingsleder for ExxonMobil. - Men jeg vil understreke at skandinavene har v&aelig;rt sv&aelig;rt ryddige forhandlingpartnere gjennom hele&nbsp;prosessen.</p>
<h3>Enoksen&nbsp;forn&oslash;yd</h3>
<p>Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen stiller seg bak navnene. - Dette er veldig gode navn. Det er godt &aring; se at noen har vett til &aring; lage ordentlige navn her i landet, etter fadesen med fusjonen mellom Bravida og Mesta. De foresl&aring;tte navnene for b&aring;de innenlandsdrift og for eksportmarkedet viderebringer selskapenes egenart og nyttiggj&oslash;r seg de etablerte merkevarene som selskapene har blitt internasjonalt. Vi tror ogs&aring; fusjonene b&aring;de i USA og her vil bidra til &aring; styrke selskapenes posisjon som ledende energibedrifter, avslutter&nbsp;Enoksen.</p>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;18.05.07</em></p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/05/2007/stasjonene-skal-hete-statoilhydro-hydrotexaco/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Skole ruster opp - Rektor i harnisk</title>
		<link>http://www.uegnet.net/04/2007/skole-ruster-opp-rektor-i-harnisk-2/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/04/2007/skole-ruster-opp-rektor-i-harnisk-2/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 26 Apr 2007 12:35:31 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=94</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>Den tidligere omtalte sabelraslingen i skoleg&#229;rden p&#229; Storveien Skole forleden har bragt rektor Brynjar &#198;gis i harnisk.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p><em>Den tidligere omtalte sabelraslingen i skoleg&aring;rden p&aring; Storveien Skole forleden har bragt rektor Brynjar &AElig;gis i&nbsp;harnisk.</em></p>
<p>Etter p&aring;trykk fra Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), har n&aring; rektor &AElig;gis tatt jerngrep og utarbeidet tiltak for &aring; beskytte elevene mot videre&nbsp;rasling.</p>
<p>- Ingen skal si at vi ikke tar ansvar for skolebarna, sier &AElig;gis mens han demonstrerer harnisken som skal deles ut til alle elever ved Storveien Skole. Harnisken er komplett med hjelm, bryst- og ryggpanser og&nbsp;blikkbukser.</p>
<h3>Tvungen pansring f&aring;r lunken&nbsp;mottakelse</h3>
<p>Etter det uegnet.net erfarer, er mottakelsen blandet for opprustningen. Gyml&aelig;rer Tove Muskler kommenterer:<br /> - De nye harniskene er ideelle for fysisk fostring. Unger n&aring; for tida eier jo ikke ryggrad, men n&aring; som dem f&aring;r s&aring;nn eksos-skjelett er det bare &aring; fostre&nbsp;p&aring;!</p>
<p>Villen Stilland, bibliotekar, er ogs&aring; begeistret:<br /> - Det beste er hjelmen. Den gj&oslash;r at man ikke h&oslash;rer den fryktelige sabelraslingen, og kan studere uforstyrret. For min del &oslash;nsker jeg de nye st&aring;ldraktene&nbsp;velkommen.</p>
<p>Men det finnes ogs&aring; kritikere. En ikke navngitt KRL-l&aelig;rer ved skolen frykter at den nye skoleuniformen vil skape okkulte understr&oslash;mmer i skolemilj&oslash;et.<br /> - Som det st&aring;r i sangen: "V&aring;r Gud, han er s&aring; fast en borg, han er v&aring;rt skjold og verge, hei fadderi, fadderullandei". Vi trenger ikke annet skjold enn V&aring;rherre. Dessuten blir jo denne skolen det reneste hermetiske selskap med alt dette tungmetallet! Hva blir det neste - spiritistiske seanser i storefri? Fritak for bordvers f&oslash;r&nbsp;maten?</p>
<h3>Politiet maner til&nbsp;forsiktighet</h3>
<p>Politiets talsmann, Atle &Aring;rv&aring;k, stiller seg halvhjertet bak planen:<br /> - Hvis det kan f&oslash;re til at barna blir sk&aring;net for en ny raslingsepisode, er ingenting bedre. Samtidig vil jeg understreke at politiet jobber p&aring; spreng med denne saken, og oppfordre folk til &aring; ikke ta loven i egne hender. Det er greit med rustning og skjold og denslags, men vi setter grensen ved sverd, lanser og&nbsp;hester.</p>
<p>For egen regning legger vi her i uegnet.net til at dette ogs&aring; gjelder morgenstjerner, klubber, spyd, strids&oslash;kser og eventuelle dinosaurer som m&aring;tte klones fram i overskuelig&nbsp;framtid.</p>
<p>uegnet.net -&nbsp;26.04.07</p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/04/2007/skole-ruster-opp-rektor-i-harnisk-2/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Dinosaurer skal redde norge</title>
		<link>http://www.uegnet.net/04/2007/dinosaurer-skal-redde-norge-2/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/04/2007/dinosaurer-skal-redde-norge-2/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 19 Apr 2007 20:11:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Hovedsaker]]></category>

		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=81</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>En stortingskomit&#233; foresl&#229;r &#229; bruke genteknologi til &#229; lage dinosaurer for &#229; f&#229; fart i norsk turisme. - Interessant, men hvorfor ikke heller gjenopplive Nansen, kommenterer marinbiolog Per Fiskv&#229;g.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/prekestol.png"><img class="alignnone size-full wp-image-45" title="prekestol" src="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/prekestol.png" alt="" width="385" height="150" /></a></p>
<p><em>En stortingskomit&eacute; foresl&aring;r &aring; bruke genteknologi til &aring; lage dinosaurer for &aring; f&aring; fart i norsk turisme. - Interessant, men hvorfor ikke heller gjenopplive Nansen, kommenterer marinbiolog Per&nbsp;Fiskv&aring;g.</em></p>
<p>Etter synkende inntekter fra turisme, har Norsk Regjeringsutnevnt Turistkommisjon (NRT) valgt &aring; studere drastiske tiltak for &aring; gj&oslash;re Norge mer attraktivt &aring; bes&oslash;ke. Blant forslagene finner vi blant annet nye forn&oslash;yelsesparker, bygging av enorme glassmonolitter i Finnmark og utstyr som kan gj&oslash;re det mulig for bobiler &aring; ta toget. Allikevel er det ett forslag som virkelig har f&aring;tt vind i seilene p&aring; Stortinget&thinsp;&ndash;&thinsp;Unni Lacerta Hansen &oslash;nsker &aring; bringe til live disse gigantiske &oslash;glene som opprinnelig d&oslash;de ut for 65 millioner &aring;r&nbsp;siden.</p>
<p>- Vi hadde en id&eacute;myldring hvor mange ideer ble lagt frem. N&aring;r valget falt p&aring; dinosaurer, var det blant annet p&aring; grunn av at de er eksotiske og passer godt til det norske naturlandskapet. Det eneste som er mer majestetisk enn Prekestolen, vil v&aelig;re Prekestolen med pterodaktyler som sirkler rundt over avgrunnen, sier Lacerta&nbsp;Hansen.</p>
<p>Angivelig er id&eacute;en f&oslash;rst og fremst motivert av &aring; gi Norge et nytt image. Mens bokfenomenet Harry Potter har tatt Europa med storm, har vi i f&oslash;lge henne som turistnasjon enda til gode &aring; kapitalisere p&aring; denne b&oslash;lgen. - Alt som involverer magi, &oslash;gler og ungdommer med en spesiell skjebne er i vinden for tiden. Det ville v&aelig;re dumt av Norge &aring; ikke gripe denne anledningen til &aring; kapre en del av Harry Potter-fansen som drar p&aring; ferie hvert &aring;r, i tillegg til de millioner av menneskene som interesserer seg for disse fantastiske dyrene, fremholder Lacerta&nbsp;Hansen.</p>
<p>Det er ogs&aring; en snakk om en bokserie om Sigurd Dinorytter som skal brukes for &aring; promotere reptilene fra nord. I f&oslash;lge Lacerta Hansen, som for &oslash;vrig ikke selv har lest Harry Potter-b&oslash;kene, jobbes det iherdig for &aring; ha materiellet klart n&aring;r planen godkjennes og penger&nbsp;budsjetteres.</p>
<h3>Ikke&nbsp;farlige</h3>
<p>Temaet har tidligere v&aelig;rt tatt opp i blant annet Michael Crichtons bok Jurassic Park, som senere ble film. I boken l&oslash;per dinosaurene l&oslash;psk og skader mange mennesker. I f&oslash;lge Lacerta Hansen er dette en h&oslash;yst fiktiv&nbsp;situasjon.</p>
<p>&thinsp;&ndash;&thinsp;Alts&aring;. Den filmen er fiksjon og det at dinosaurene l&oslash;per l&oslash;psk er et dramatisk virkemiddel. P&aring; samme m&aring;te som at filmen Titanic ikke b&oslash;r skremme noen fra &aring; reise med dampskip, s&aring; b&oslash;r ikke Jurassic Park skremme noen fra &aring; omg&aring;s dinosaurer. Som Titanic er det et fiksjonsverk som tilfeldigvis ligger tett opp til virkeligheten (Titanic handlet om en b&aring;t, et fart&oslash;y som fremdeles er i bruk i transportindustrien i dag&thinsp;&ndash;&thinsp;Red. Adm.) og det er b&aring;de absurd og antidemokratisk &aring; bruke en film som et argument mot et tiltak mot en sviktende &oslash;konomi, sier en tydelig oppildnet&nbsp;Hansen.</p>
<h3>Ikke&nbsp;gratis</h3>
<p>Det finnes ingen gratis lunsj, sies det av &oslash;konomer, men i dette tilfellet er sp&oslash;rsm&aring;let heller om dinosaurer er gratis. I f&oslash;lge rapporten fra NRT vil dinosaurprosjektet koste oppimot 40 milliarder kroner og vil ta nesten ti &aring;r fra p&aring;begynnelse til de f&oslash;rste brontosaurusene vandrer rundt i Vigelandsparken. Det poengteres samtidig at dette kun er en liten andel av oljefondet p&aring; 1500 milliarder kroner og at pengene fort vil tjenes inn igjen n&aring;r turismen tar seg opp igjen. Rapporten vektlegger at Norge vil bli det eneste landet med dinosaurer og at olje i prinsippet er dinosaurer som har d&oslash;dd for flere millioner &aring;r siden. Dermed kan man hvis det blir problemer enkelt konvertere dinosaurene til olje og de kan spr&oslash;ytes rett inn i &oslash;konomien&nbsp;igjen.</p>
<p>- Bruksomr&aring;dene for en dinosaurbestand er endel&oslash;se. Norsk matkost vil revolusjoneres av de nye r&aring;varene, turismen kommer til &aring; blomstre og fedmeproblemet vil effektivt l&oslash;ses ved at overvektige barn vil fort&aelig;res av dinosaurer. Det er p&aring; tide at vi griper til handling framfor endesl&oslash;se reformer. Norsk fauna er rett og slett blitt steil og fanger ikke lenger det store publikum slik den engang gjorde, sier for tiden arbeidss&oslash;kende marinbiolog Per Fiskv&aring;g. Det er en fantastisk interessant id&eacute;, men jeg tror ogs&aring; Nansen fortjener en ny sjanse p&aring; livet like mye som skrekk&oslash;glene hvis vi f&oslash;rst gjenoppliver avd&oslash;de arter og individer, kommenterer Fiskv&aring;g f&oslash;r han hurtig legger til at det selvsagt er etiske retningslinjer i forhold til &aring; klone avd&oslash;de&nbsp;polfarere.</p>
<h3>Grunnloven kan skape&nbsp;problemer</h3>
<p>Allikevel er det ett stort hinder som st&aring;r i veien for Turistkommisjonens og Unni Lacerta Hansens forslag hvis det blir tatt opp til Stortingsbehandling h&oslash;sten 2007: Grunnloven har en paragraf som i f&oslash;lge jurister kan tolkes dit hen at den forbyr bruk av genteknologi til &aring; lage dinosaurer. Paragraf 39 i grunnloven, tillegg 3 lyder &rdquo;I det Norske Riget skal det ikke under nogen omstendelighet eksistere gigantiske kaldblodige skabninger p&aring; over to hundrede centimeter i lengde (...) det Norske Riget skal heller ikke uden skriftlig tilladelse fra Gud lage slike gigantiske skabninger&rdquo;. Hvis denne paragrafen tolkes slik Uegnets jusskyndige mener den skal tolkes, vil det antakelig medf&oslash;re at en eventuell dinosaurproduksjon vil utsettes p&aring; ubestemt tid til neste gang grunnloven&nbsp;endres.</p>
<p>uegnet.net -&nbsp;19.04.07</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/04/2007/dinosaurer-skal-redde-norge-2/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Ufo ikke observert over Stj&#248;rdal</title>
		<link>http://www.uegnet.net/04/2007/ufo-ikke-observert-over-stjordal-2/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/04/2007/ufo-ikke-observert-over-stjordal-2/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 15 Apr 2007 20:19:22 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=82</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>Inbyggerne oppskaket over mangel p&#229; UFO-observasjon i g&#229;r formiddag.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p><a href="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/stjordal_feature.jpg"><img class="size-full wp-image-39" title="UFO-en slik den ikke ble observert over Stj&oslash;rdal" src="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/stjordal_feature.jpg" alt="" width="500" height="232" /></a></p>
<p><em>Inbyggerne oppskaket over mangel p&aring; UFO-observasjon i g&aring;r&nbsp;formiddag.</em></p>
<p>Det var i 10-tiden den rosa sigarformede UFO-en ikke viste seg over Haug&aring;sknubben, der den ikke hang stille i ca. 5 minutter f&oslash;r den ikke forsvant lynraskt med et stort smell i retning Verdal. Bonden Anders Bjon var ute og hesja da han tilfeldigvis tok seg en pust i bakken og titta opp mot knubben og s&aring; den i&oslash;yenfallende mangelen p&aring; UFO-er. Dette er en observasjon sambygdingene hans ikke kan bekrefte. Uegnet.net har kommet i kontakt med Anders Bjon, og dette er det han kunne&nbsp;fortelle:</p>
<p>- La du merke til n&aring;' som helst som skj&aelig;dd' i Nord-Tr&oslash;ndelag i g&aring;r? sp&oslash;r en oppildnet Bjon. - Det va' fordi det itj skjedd n&aring;'! Bjon mener at UFO-er i lang tid har ung&aring;tt den tr&oslash;nderske bygda for at innbyggerne der skal f&oslash;le seg forbig&aring;tt i interplanetariske relasjoner. Han mener dette er et ledd i en st&oslash;rre plan om til slutt &aring; overse hele Nord-Tr&oslash;ndelag, kanskje hele midtnorge, i enhver sak, regional som interplanetarisk. - &AElig; menne, sier Bjon, Det e' da itj vanle' itj &aring; sj&aring; UFO-a i tide og utide! Det her m&aring; det ligg' n&aring;&nbsp;bak.</p>
<h3>Lignende tilfeller i resten av&nbsp;tr&oslash;ndelag</h3>
<p>Anders Bjon har gjort mer med bekymringene sine enn bare &aring; klage om dem i bygda. Da det i g&aring;r formiddag ikke var noen tegn p&aring; UFO-er i Nord-Tr&oslash;ndersk luftteritorium, var han snar med &aring; ta kontakt med en ufolog ved Norsk Institutt for Uidentifiserte Objekter (NIUO), og det viste seg snart at Stj&oslash;rdal ikke var det eneste stedet i tr&oslash;ndelag som ikke hadde blitt bes&oslash;kt av UFO-er den formiddagen. - Vi har f&aring;tt inn lignende meldinger fra hele landsdelen den siste uken, sier pressetalsmannen ved NIUO, som &oslash;nsker &aring; v&aelig;re annonym. I Levanger hevdet til og med en kvinnelig fris&oslash;r (som &oslash;nsker &aring; v&aelig;re anonym) &aring; ikke ha blitt bes&oslash;kt av romvesener p&aring; sovev&aelig;relset. - Det var helt m&oslash;rkt i rommet hele natten, og ved tre-tiden var det nesten som om jeg ikke ble fullstendig paralysert, forteller hun. - Tre lave skikkelser dukket ikke opp ved siden av sengen min mens jeg ikke l&aring; der forsvarsl&oslash;s. Det hele var egentlig ganske&nbsp;erotisk.</p>
<h3>Intergalaktisk&nbsp;konspirasjon?</h3>
<p>- Det har v&aelig;rt en total mangel p&aring; UFO-er i hele tr&oslash;ndelag p&aring; en lang stund, n&aring;, sier pressetalsmannen for ved NIUO. - Vi er ganske sikre p&aring; at det st&aring;r onde intergalaktiske krefter bak dette. Bevisene peker i retning av den kjente romdespoten Xenu. Det viser seg at de s&aring;kalte evigvarende batteriene som har holdt ham innestengt i fengselet sitt i alle &aring;r har begynt &aring; svikte. Vi tror han pr&oslash;ver &aring; gjenoppta arbeidet sitt med &aring; skjule sannheten fra menneskeheten slik han gjorde da han inndoktrinerte oss alle med en avansert 3D-kino for lenge, lenge&nbsp;siden.</p>
<h3>Hvorfor akkurat ikke&nbsp;Stj&oslash;rdal?</h3>
<p>- Hessdalen har sine UFO-er, Sn&aring;sa har Sn&aring;saormen og V&aelig;rdal har lottomillion&aelig;rer, hvorfor velger da UFO-ene &aring; ikke vise seg her? sp&oslash;r R&aring;dmann Ragnfrid Fjose i Stj&oslash;rdal kommune seg. Hun er likevel optimistisk med tanke p&aring; framtida: - Jeg tror turismen kommer til &aring; ta seg opp etter dette. Vi merker allerede st&oslash;rre trafikk p&aring; <a href="http://www.stjordal.kommune.no/">http://www.stjordal.kommune.no/</a> n&aring; etter at denne saken kom opp p&aring;&nbsp;uegnet.net.</p>
<h3>Skeptikere&nbsp;skeptiske</h3>
<p>- Dette er en p&aring;stand det overhodet ikke er noe hold i, sier Bjarnar H&aring;kestad i Norges Skeptikerforbund. - Bevisbyrden ligger hos observat&oslash;ren som ikke s&aring; UFO-en. La oss si at jeg p&aring;st&aring;r at det ikke finnes noen tekopper i astroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Det er da min oppgave &aring; finkjemme hele astroidebeltet for tekopper f&oslash;r det er noe hold i p&aring;standen min. Likes&aring; m&aring; denne s&aring;kalte UFO-anobservat&oslash;ren finkjemme alle lysskilder i hele tr&oslash;ndelag f&oslash;r han kan komme med en s&aring;nn&nbsp;p&aring;stand.</p>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;15.04.07</em></p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/04/2007/ufo-ikke-observert-over-stjordal-2/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>FRP vil fjerne all kultur</title>
		<link>http://www.uegnet.net/04/2007/frp-vil-fjerne-all-kultur/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/04/2007/frp-vil-fjerne-all-kultur/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 15 Apr 2007 13:22:09 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Kultur]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=84</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>Trygve Fjellbakkmoen lanserte i g&#229;r FrPs nye kulturvisjon: Fullstendig fjerning av all statsst&#248;tte innen 2015 etterfulgt av en stadig tyngre beskatning p&#229; alle kulturtilbud frem til 2046.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><html>
<p><em>Trygve Fjellbakkmoen lanserte i g&aring;r FrPs nye kulturvisjon: Fullstendig fjerning av all statsst&oslash;tte innen 2015 etterfulgt av en stadig tyngre beskatning p&aring; alle kulturtilbud frem til&nbsp;2046.</em></p>
<p>- Vi har et problem i dag, sier Fjellbakkmoen. - Det er for lett &aring; drive med ikke-profittrettet kunst og kultur. Hvem som helst som mener de har en artistisk visjon eller et budskap &aring; komme med kan reise rundt og brette seg ut for alle og&nbsp;enhver!</p>
<p>Fjellbakkmoen mener beskatning av ikke-profittrettet kunst og kultur vil vi f&aring; en slutt p&aring; sutreholdningen som i dag preger kultur-Norge. Det vil samtidig oppfordre kunstnere og kulturpersonligheter til &aring; f&oslash;ye seg etter markedskreftene, framfor &aring; st&aring; med lua i h&aring;nden og&nbsp;sutre.</p>
<h3>Fremf&oslash;ringsavgift</h3>
<p>Fjellbakkmoen la ig&aring;r frem en plan p&aring; beskattning og bemomsning av alle offentlige fremf&oslash;relser og visninger av kultur. Dette mener han m&aring; til for &aring; &oslash;ke verdiskapningen i&nbsp;Norge.</p>
<p>- Kultur tar fokuset vekk fra verdiskapning. Tenk p&aring; all arbeidskraften som blir distrahert av musikk p&aring; iPod, un&oslash;dige utsmykninger i offentlige bygg og irriterende frivillige musikklag, og tenk p&aring; alt det nyttige de som lager denne st&oslash;ykulturen kunne&nbsp;gjort!</p>
<div style="float: right; width: 330px; text-align: center; border: 1px solid #000000;"><a href="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/graf.png"><img class="size-medium wp-image-34" title="graf" src="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/graf-300x117.png" alt="FRPs visjon" width="300" height="117" /></a><br /> FRPs visjon for kulturlivet</div>
<p>Grunnsteinen i denne nye kulturvisjonen er fremf&oslash;ringsavgiften. Om FrP f&aring;r sin visjon satt ut i live, vil enhver fremf&oslash;ring, det v&aelig;re seg korpskonserter eller diktopplesninger, f&oslash;re med seg en statlig avgift. Denne avgiften vil i f&oslash;lge Fjellbakkmoen f&aring; en eksponentiell utvikling over&nbsp;tid.</p>
<p>- Dette vil f&oslash;re til at &oslash;nsket om &aring; drive med kunst og kultur vil f&aring; en kraftig tilbakevekst, og kun de som fremf&oslash;rer det mest folkelige vil v&aelig;re igjen. Slik vil vi b&aring;de fjerne syteholdningene i kultur-Norge og utgiftene staten har. Vi vil samtidig st&aring; igjen med de beste, mest folkevennlige&nbsp;artistene.</p>
<h3>Samarbeid med&nbsp;n&aelig;ringslivet</h3>
<p>Fjellbakkmoen gj&oslash;r det klart at FrP vil oppfordre det frie marked til &aring; overta den st&oslash;ttende rollen staten n&aring; har for de kulturtilbud som i seg selv ikke tjener de store&nbsp;summene.</p>
<p>- Vi &aring;pner for, og oppfordrer til, at markedskreftene her tr&aring;r til og trekker kulturpersonlighetene til sitt bryst. Det er utenfor enhver tvil at det frie marked er den mest demokratiske instansen som finnes. Om et kulturtilbud er bra, vil folk &oslash;nske &aring; bruke penger p&aring; det, og slik holde det i live. Dette vil de store firmaene legge merke til, og jeg ser frem til den dagen da alle firmaer med respekt for seg selv vil ha et barnekorps knyttet til sitt&nbsp;frimanavn.</p>
<h3>Folk m&aring; ta i et&nbsp;tak!</h3>
<p>Holdningene slik de er n&aring; mener Fjellbakkmoen er&nbsp;uakseptable.</p>
<p>- Vi m&aring; snarest se til &aring; endre retningen kultur-Norge tar. Folk m&aring; ta i et tak! Slik holdningene er n&aring; blir aldri noe gjort p&aring; kulturfronten. Se p&aring; de private scenene. Der tar alle i et tak og f&aring;r med seg n&aelig;ringslivet p&aring; spleiselag, og alle er ikke en gang fagorganiserte! Om bare kulturen hadde v&aelig;rt markedsdrevet ville Norge i dag ha v&aelig;rt i verdensteten n&aring;r det gjelder kultur. Den syteholdningen som preger denne delen av samfunnet kunne v&aelig;rt byttet ut med en st&aring; p&aring;-vilje og en oppfinnsomhet du ikke finner i&nbsp;dag.</p>
<p>- Jeg kan ikke huske sist gang jeg var vitne til noe virkelig nyskapende p&aring; kultursida, avslutter Fjellbakkmoen, f&oslash;r han haster seg &aring; legge til at den siste utgivelsen til DDE var et friskt pust i den ellers triste kulturhverdagen i&nbsp;landet.</p>
<p>Synes du dette var ille? Se her: <a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/article278301.ece">Frp-styre tragisk for norske&nbsp;teatre</a></p>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;14.04.07</em></p>
<p></html></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/04/2007/frp-vil-fjerne-all-kultur/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Mann raslet med sabel i skoleg&#229;rd</title>
		<link>http://www.uegnet.net/04/2007/mann-raslet-med-sabel-i-skolegard/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/04/2007/mann-raslet-med-sabel-i-skolegard/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 08 Apr 2007 13:30:05 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=88</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>En mann i slutten av tjue&#229;rene raslet i g&#229;r formiddag med sablene i skoleg&#229;rden til Storveien Skole under et av friminuttene.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p><em>En mann i slutten av tjue&aring;rene raslet i g&aring;r formiddag med sablene i skoleg&aring;rden til Storveien Skole under et av&nbsp;friminuttene.</em></p>
<p>Politiet fikk i g&aring;r kveld et anonymt tips om at en mann hadde raslet med sablene foran et stort antall barn i barneskolealder. Mannens identitet er enda ikke sikker, men politiet har f&aring;tt gode beskrivelser fra vitner og er p&aring; sporet av en mistenkt i&nbsp;saken.</p>
<h3>Uprovosert&nbsp;rasling</h3>
<p>&Oslash;yenvitner i saken mener mannen raslet med sablene fullstendig uprovosert. Flere p&aring;st&aring;r ogs&aring; &aring; ha overh&oslash;rt mannen planlegge sabelraslingen flere dager i forveien. Selve sabelraslingen ble meget profesjonelt utf&oslash;rt, og mannen hadde f&aring;tt raslet fra seg lenge f&oslash;r noen rakk &aring; gripe&nbsp;inn.</p>
<h3>Ikke f&oslash;rste&nbsp;gang</h3>
<p>Det er ikke den f&oslash;rste gangen politiet blir kontaktet i sabelraslingssaker, og Atle &Aring;rv&aring;k ved politiet gjorde det klart at det ikke er f&oslash;rste gang sabelrasleren sl&aring;r&nbsp;til.</p>
<p>- Det er tydelig en erfaren sabelrasler vi har med &aring; gj&oslash;re her, sier &Aring;rv&aring;k til uegnet.net. Vi er sikre p&aring; at gjerningsmannen st&aring;r bak flere tidligere sabelraslingssaker, mange av disse foran sm&aring; barn. I f&oslash;lge &Aring;rv&aring;k fant den forrige sabelraslingen sted ved en barnehage noen mil nord for Storveien Skole. Gjerningsmannen har visstnok skaffet seg flere sabler siden den&nbsp;gang.</p>
<h3>Foreldre&nbsp;oppr&oslash;rt</h3>
<p>Foreldrene til elevene ved Storveien Skole er rystet av saken. Lederen i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Anna Gramm, sier til uegnet.net at alle innvolverte foreldre vil f&oslash;lge saken n&oslash;ye&nbsp;fremover.</p>
<p>- Sabelrasling er en veldig alvorlig sak, og ingen barn burde v&aelig;re n&oslash;dt til &aring; biv&aring;ne noe slikt. Vi er meget takknemlige for at politiet tar denne saken alvorlig og vi h&aring;per at gjerningsmannen blir p&aring;grepet s&aring; fort som mulig slik at ikke flere skal utsettes for&nbsp;sabelrasling.</p>
<p>Uegnet.net vil f&oslash;lge "Sabelmannen"&nbsp;n&oslash;ye.</p>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;08.04.07</em></p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/04/2007/mann-raslet-med-sabel-i-skolegard/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
		<item>
		<title>Fott&#248;y forbudt i fly</title>
		<link>http://www.uegnet.net/04/2007/fotty-forbudt-i-fly/</link>
		<comments>http://www.uegnet.net/04/2007/fotty-forbudt-i-fly/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 07 Apr 2007 11:25:25 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Red.Skaugen</dc:creator>
		
		<category><![CDATA[Innenriks]]></category>

		<category><![CDATA[Utenriks]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.uegnet.net/?p=85</guid>
		<description><![CDATA[<p><em>Som et nytt ledd i de omfattende sikkerhetstiltakene EU n&#229; innf&#248;rer, blir det snart ikke tillatt &#229; ha p&#229; seg sko inne i flykabinen.</em></p>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p><em>Som et nytt ledd i de omfattende sikkerhetstiltakene EU n&aring; innf&oslash;rer, blir det snart ikke tillatt &aring; ha p&aring; seg sko inne i&nbsp;flykabinen.</em></p>
<p>Dette melder Kenneth Hammerselv ved AVINOR. De nye reglene vil bli innf&oslash;rt samtidig i Norge og de &oslash;vrige E&Oslash;S-landene den 18. mai. Norge forplikter seg til &aring; gjennomf&oslash;re de nye reglene gjennom E&Oslash;S-avtalen. Det er kun E&Oslash;S-landene som innf&oslash;rer disse tiltakene som et pr&oslash;veprosjekt for&nbsp;EU.</p>
<p>- E&Oslash;S-landene er s&aring; sm&aring; at det ikke kommer til &aring; f&aring; s&aring; store konsekvenser i sikkerhetskontrollene, og vi i EU kan vurdere hvordan vi skal l&oslash;se problemet, sier Claude Faberg&eacute;, leder i luftfartskommisjonen i&nbsp;EU.</p>
<h3>Skjult&nbsp;trussel</h3>
<p>De nye reglene tillater ikke passasjerer &aring; ha p&aring; seg noen som helst form for fott&oslash;y i kabinen. Dette kommer som f&oslash;lge av avsl&oslash;ringen fra britisk etterretning om at terrorister har planlagt &aring; skjule mengder d&oslash;delige ting i skot&oslash;yet sitt. Knivblad som spretter ut av t&aring;en p&aring; skoen, utsprettbare pigger i s&aring;len og giftige gasser skjult som t&aring;fis er blant tingene som er funnet i&nbsp;terroristsko.</p>
<p>- Sko kan skjule en stor mengde d&oslash;delige og ubehagelige saker og ting, uttalte James Moneypenny ved MI6 nylig i en&nbsp;pressemelding.</p>
<h3>Fotposer</h3>
<div style="float: right; width: 330px; text-align: center; border: 1px solid #000000;"><img src="http://www.uegnet.net/wp-content/uploads/2008/07/fotpose-300x113.png" alt="fotpose.png" /><br /> <em>Slik vil de MI6-designede fotposene se ut</em></div>
<p>I f&oslash;lge de nye reglene p&aring;legges passasjerer &aring; benytte spesielle fotposer som maksimalt kan romme ti t&aelig;r og 20 ml fotsvette. Ingen av t&aelig;rne f&aring;r v&aelig;re lengre enn 4 cm, med unntak av alvorlige medisinske&nbsp;tilfeller.</p>
<p>- V&aelig;r forberedt p&aring; at du kan bli bedt om &aring; smake p&aring; t&aelig;rne dine f&oslash;r du f&aring;r lov &aring; ta dem med inn i flyet, sier Hammerselv. Eventuelle fott&oslash;y man m&aring;tte &oslash;nske &aring; ta med p&aring; turen anbefaler Hammerselv &aring; sjekke inn med baggasjen. Han presiserer at Avinor vil vise forst&aring;else s&aring; langt det er&nbsp;mulig.</p>
<p>- Vi gj&oslash;r jo ikke dette for &aring; v&aelig;re vanskelige, sier han. - For eksempel setter vi ingen st&oslash;rrelsesbegrensninger p&aring; t&aelig;r som fungerer som musikkinstrumenter, og har du en fot som er for stor for en standardisert fotpose, har vi f&aring;tt tillatelse til &aring; dele ut ekstra store fotposer om du kan verifisere at foten er din&nbsp;egen.</p>
<p>Folk flest anbefales &aring; reise uten&nbsp;f&oslash;tter.</p>
<p><em>uegnet.net -&nbsp;07.04.07</em></p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.uegnet.net/04/2007/fotty-forbudt-i-fly/feed/</wfw:commentRss>
		</item>
	</channel>
</rss>
